Språk og virkelighet

I dag har vi hatt om sammenhengen mellom språk og virkelighet. Noe som jeg må si er et vanskelig tema. Det jeg har kommet frem til hvert fall er at språket styrer tankene, jeg er en person som snakker norsk. Jeg som person ville snakket annerledes enn en som er fra Frankrike fordi språket er forskjellig. jeg har en lærer i historie og filosofi som sa at: som baby kan du lære alle språk i hele verden, du lærer det språket du blir oppvokst med. Dette tenkte jeg grundig over, og det er sant. Hvis jeg hadde hatt en mamma som var spansk og en far som var norsk ville jeg nok ha lært meg begge språkene. Og hvis jeg ble sent til Thailand som liten baby og bodd der ville jeg ha lært meg Thai språket. Synes dette var litt rart å tenke på, tenk på alle de mulighetene vi har som barn, og disse forsvinner når vi blir voksne.

Men jeg tenker også på at hvis jeg ikke hadde lært noe språk og levd f.eks ute siden jeg var født og ikke møtt et eneste menneske kunne jeg likevel ha tenkt et eller annet selv om jeg ikke kunne ha snakket et menneskelig språk. Dette synes jeg nesten minner meg litt om hunder og katter. Kan de egentlig tenke, de kan jo ikke noe menneskelig språk. Læreren min i historie og filosofi mener at hunder, eller dyr generelt kan ikke tenke. Han mener at dyr lærer at det er feil å hoppe opp i sofaen f.eks og at de ikke tenker at det er feil siden de har fått kjeft gang på gang. Jeg er helt uenig, dyr kan tenke! Hvertfall pusekatten min, han er serr smart. Hvis han er ute å jakter må han tenke på hvordan han kan fange en mus, eller er dette bare et instikt? Lærer han nye måter og fange på hvis han vet at den siste gangen han prøvde så gikk det galt?

Vi fikk i oppgave og lage et bilde i photoshop som skulle vise hvem vi var som person. Bildet som dere ser er et vanlig landsskaps bilde av sol, vann og siv. Det eneste jeg har gjjort er å ikke ta bakgrunn så sterk, tatt inn bilde av ørnen, og lagt på navnet og teksten.

Jeg valgte å ta med navnet mitt fordi jeg vil vise at dette er min, og ingen andres. Tonene som ligger bak valgte jeg fordi jeg elsker å høre på musikk, jeg hører på det hele tiden. Broren min har spurt meg hvordan jeg greier dette, svaret er jeg klarer ikke en dag uten musikken. Derfor valgte jeg å ta med tonene.

Så lenge det er liv, finnes det håp. Et ordtak som jeg har tatt med meg siden 9. klasse når jeg hørte det for første gang. Jeg synes ordtaket er ekstremt vakkert. Og jeg synes det passer bra inn i bilde med ørnen over.

Solen og ørnen har jeg tatt med siden jeg elsker dem. Hver gang vi kommer ut fra vinteren og jeg vet at solen og varme er like rundt hjørnet varmer det hjertet mitt:) Sol og sommer best:D <3>

Fargene som jeg valgte er svart og oransj, fordi dette er farger som fremhever hverandre. Personlig synes jeg svart er stilig og den oransje blir jeg bare glad av å se på.