Skilpadder kan fly

Skilpadder kan fly er en veldig sterk film. Filmen tar for seg barn som lever i Irak og selger livsfarlige miner som eneste fortjeneste. Mange har mistet armer eller bein. Det er en gutt og en liten familie som vi følger, en gutt kalt Satelitt (soran) som tar vare på barna og prøver å gi dem et bedre sted å være. Han forelsker seg i en jente ved navn Agrin, hun har en bror og en sønn. Sønnen hennes er blind og hun føler ikke noe morskjærlighet for han. Hun vil ikke ha en løsunge som hun kaller ham, han er et resualtat av voldtekt. Hver gang hun ser på sønnen sin tenker hun nok tilbake på det traumastiske som skjedde med henne. Jeg tror også at hun var velstående før hun ble en flyktning. På filmen ser vi at hun går i rød kjole når Irakiske soldtater plyndrer byen.
Oppe i alle følelsene hennes er det broren som holder henne nede. Han mener at hun ikke kan oppføre seg så slem mot hennes egen unge. Agrin setter sønnen sin ut og binder han fast i et tre, så hun kan forlate byen uten ham.

Soran synes jeg er veldig arrogant og jeg blir egentlig litt sint når jeg ser på filmen. Jeg synes at språket er veldig masete og dette gjør at jeg blir veldig sliten. Soran synes nok at han er en frelser for barna i landsbyen, og de venter bare på når Amerika skal gå i krig med Irak. Når han måter Hengov broren til Agrin sier Hengov at krigen starter. Og alle menneskene i landsbyen løper opp på Åsen. Dette viser seg å være sant. Soran har ansvar for å sende barn så de kan hjelpe folk med å plukke opp miner, en dag når de lager en vollgrav kommer en unge og sier at den blinde gutten er funnet i et mineområde. Soran og alle de andre barna løper for å redde han, og Soran blir skadet når en av minene sprenger og ødelegger foten hans. To av hjelperne hans kommer til Soran når han ligger i en tanks og venter på legen. De sier at Hengov sier at: alt er over. Dette betyr at krigen er slutt.

Agrin får sønnen sin tilbake og hun tar og løfter han opp og forsvinner ut av teltet. Hengov ligger og sover og han får en drøm der hvor han ser at Agrin har festet sønnen til en stein og hiver han uti i vannet. Hengov bråvåkner og løper gråtende opp til vannet og ser at nevø ligger død på bunnen av vannet. Det filmen ender med er at vi ser Soran står med krykker og ser på de Amerikanske soldtatende som løper forbi og en av vennene hans kommer og sier: Hengov har sagt noe igjen. Krigen varer i 275 dager.

Filmen var vanskelig å se på, siden jeg synes så synd på dem, men allikvel kan jeg ikke sette meg inn i situasjonen. Det er så uvirkelig. Oppi alt synes jeg mest synd på Agrin, tenk å bli voldtatt og få en unge som resultat av den. Jeg forstår han ut ikke vil ha noe med ungen å gjøre, men å drepe sønnen sin synes jeg var litt rart.