Youtube om 67 år

Hvis jeg lever om 67 år, da har jeg rukket og bli en gammel dame på 85 år. Om det finnes youtube om 85 år, ville jeg nok ha sett: på gamle bilder fra min tid om alt og alle. Hørt på musikken som jeg liker, somm trance, R&B, rock og alt det jeg elsker å høre på:) Hadde også vært morsomt å se musikkvideone fra min tid som ung. F.eks fra Pink, Madcon og mange mange flere. Det jeg også synes er veldig rart er hvordan musikken har forandret seg, tenk at jeg som 85 åring sitter og digger Eminem. (ler) Bestemoren min hører ikke på sånn musikk, er litt mer Abba(som jeg faktisk kan høre på, etter landeplagefilmen "mamma mia"). Kanskje hun har en bra samling av vikingarna. Det jeg også ville sett var store begivenheter som hadde blitt tatt opp, noe i OL eller noe stort som skjedde i Norge. Dette kan vi jo også gjøre den dag i dag:):D

Hvordan youtube kan brukes mellom forskjellige generasjoner, er vel at de gamle ser at nettet ikke er en farlig ting som biter hvis du prøver. De kan også se at det er ungdommer som har de samme idolene som de hadde får mange mange år siden. En annen ting er jo at de har filmet filmer på nytt, i bedre versjon, som f.eks King Kong. Jeg som gammel vil jo helst se de nyere filmene, siden de filmene som er eldre er så dårlige. De som er gamle i dag vil nok kanskje se de gamle filmene, siden dette er klassikere. James Bond er det vel mange eldre damer som liker:) en kjekk og staut kar som ikke ble drept i alle de umulige oppdragene han var ute på. I dag er James Bond byttet skuespillere 5-6 ganger. I min tid er Bond laget litt mer sårbar enn i de gamle filmene.

På youtube kan man også legge ut gamle episoder som f.eks "husker du" og mange andre. For oss unge i dag har de lagt ut løvebakken og raske menn for å nevne noen. Youtube kan brukes til så mangt:)

Et år med kultur og kommunikasjon

Dette året har jeg lært utrolig mye, om kulturelle forskjeller, andre kulturer, språk og hvordan det er å lære et fremmedspråk. Hvordan man kan ta hensyn til andre kulturer og hvordan man lager og bruker en blogg. Masse av dette hadde vi jo i bevistheten fra før av, men jeg må si at jeg har lært adskillig mye mer!
Timene synes jeg har vært supre, vi har alltid opplegg og læreren er alltid forbredt til timen. Dette gjør at vi lærer mye mer, og vi blir selv engasjerte. Ikke alle selvfølgelig, hvor mange ganger har vi ikke hørt: "gå ut av facebook"! med stavanger dialekt;P Noe av det morsomste jeg har drevet med er å lage en egen blogg, noe som jeg synes er morsomt. Andre kan se det du skriver og du kan få synspunkter. Vi viser frem hva vi lager, enn å lagre det i dokumenter og glemme det. Oppgavene vi har fått har vært varierte, tolke musikk video, lage et eget eventyr, anmeldelse av filmer, presentasjoner, beskrive et nettsted og lage et bilde som var oss.
Det eneste som kunne vært annerledes er at det kunne vært en bok i faget, så vi slapp å lese boken fra internett og at vi slapp alle de løse arkene vi har fått gjennom hele året.

På et år har jeg lært mye, og masse av dette vil jeg få bruk for senere i livet.

Skilpadder kan fly

Skilpadder kan fly er en veldig sterk film. Filmen tar for seg barn som lever i Irak og selger livsfarlige miner som eneste fortjeneste. Mange har mistet armer eller bein. Det er en gutt og en liten familie som vi følger, en gutt kalt Satelitt (soran) som tar vare på barna og prøver å gi dem et bedre sted å være. Han forelsker seg i en jente ved navn Agrin, hun har en bror og en sønn. Sønnen hennes er blind og hun føler ikke noe morskjærlighet for han. Hun vil ikke ha en løsunge som hun kaller ham, han er et resualtat av voldtekt. Hver gang hun ser på sønnen sin tenker hun nok tilbake på det traumastiske som skjedde med henne. Jeg tror også at hun var velstående før hun ble en flyktning. På filmen ser vi at hun går i rød kjole når Irakiske soldtater plyndrer byen.
Oppe i alle følelsene hennes er det broren som holder henne nede. Han mener at hun ikke kan oppføre seg så slem mot hennes egen unge. Agrin setter sønnen sin ut og binder han fast i et tre, så hun kan forlate byen uten ham.

Soran synes jeg er veldig arrogant og jeg blir egentlig litt sint når jeg ser på filmen. Jeg synes at språket er veldig masete og dette gjør at jeg blir veldig sliten. Soran synes nok at han er en frelser for barna i landsbyen, og de venter bare på når Amerika skal gå i krig med Irak. Når han måter Hengov broren til Agrin sier Hengov at krigen starter. Og alle menneskene i landsbyen løper opp på Åsen. Dette viser seg å være sant. Soran har ansvar for å sende barn så de kan hjelpe folk med å plukke opp miner, en dag når de lager en vollgrav kommer en unge og sier at den blinde gutten er funnet i et mineområde. Soran og alle de andre barna løper for å redde han, og Soran blir skadet når en av minene sprenger og ødelegger foten hans. To av hjelperne hans kommer til Soran når han ligger i en tanks og venter på legen. De sier at Hengov sier at: alt er over. Dette betyr at krigen er slutt.

Agrin får sønnen sin tilbake og hun tar og løfter han opp og forsvinner ut av teltet. Hengov ligger og sover og han får en drøm der hvor han ser at Agrin har festet sønnen til en stein og hiver han uti i vannet. Hengov bråvåkner og løper gråtende opp til vannet og ser at nevø ligger død på bunnen av vannet. Det filmen ender med er at vi ser Soran står med krykker og ser på de Amerikanske soldtatende som løper forbi og en av vennene hans kommer og sier: Hengov har sagt noe igjen. Krigen varer i 275 dager.

Filmen var vanskelig å se på, siden jeg synes så synd på dem, men allikvel kan jeg ikke sette meg inn i situasjonen. Det er så uvirkelig. Oppi alt synes jeg mest synd på Agrin, tenk å bli voldtatt og få en unge som resultat av den. Jeg forstår han ut ikke vil ha noe med ungen å gjøre, men å drepe sønnen sin synes jeg var litt rart.

Tegneserie "Eon"

Fant denne tegneserien i VG her om dagen, og tenkte at jeg kunne legge den innpå bloggen:) Denne tegneserien tar veldig ofte opp kulturelle forskjeller i samfunnet og andre ting som er ukjent for nordmenn.

Bowling for Columbine

Etter at jeg hadde sett denne filmen ble jeg rett og slett redd. At mennesker i USA i 2008 eravhengige av å ha et skytevåpen i hjemmet sitt for å føle seg trygge er helt sykt! Egentlig så synes jeg at Amerikanere er helt idioter når det gjelder spesielle ting. Som feks når nyheten sier at dommedagen nærmer seg hver eneste dag, så er det vel tenkelig at de er sånn. Media i USA skremmer innbyggerne med ting som de egentlig ikke må være redde for. Moore viser også til at kriminaliteten i USa har gått ned med 20%, mens "kriminalitet" på nyheten har gått opp med 600%. Jeg mener at folk som dekker temaet vold. Som vi også ser et utrolig skremmende scene i filmen, der hvor en journalist ankommer en såkalt skyteepisode og der får vi vite at denne mannen vil heller rapportere om skyting enn om en uskylig liten baby hadde druknet.
Det som også skremmer med i denne dokumentaren er at folk kan jo kjøpe våpen over alt. Hvis jeg husker riktig så var det en Amerikans lov at alle kunne/skulle ha skytevåpen i sitt hjem så de kunne føle seg trygge. Er det virkelig sånn at Amerikanerne er så redde for at andre mennesker skal drepe dem? Her spiller også media en viktig rolle, det fokuseres veldig på "den svarte mann". I media sier dem alltid at det er en svar mann som har drept eller forvoldet skade. Vi får også vite at det er mange som har drept sine barn selv og deretter sagt at det var en svart mann som gjorde dette. Moore tar også med en tegnefilm om den Amerikanske historien. Dette var litt unikt og jeg tror at alle fulgte litt ekstra med når denne ble vist. Der hvor det blir forklart at Amerikanerne var redde for at de svarte skulle gjøre opprør, så de skjøt alle sammen. Satt litt på spissen, men det kan virke sånn. Som jeg nevnte lenger oppe i teksten så kan alle ha tilgang på våpen. Like godt barn som voksen. Vi har jo slaktingen på Columbine skolen der hvor 12 elever ble drept og en lærer. Hvorfor gjør barn slik? Vi fikk også vite at det hadde vært en skyteepisode på en annen skole, hvor en seks år gammel gutt hadde skutt og drept en jente. Hva er galt med samfunnet i Amerika?

Noe som jeg synes var ekstremt rart var at i Canada som grenser til USA skjer det rundt 100 dør med en kule i kroppen hvert år, mens i USA dør 11 000. Hvorfor er det den enorme forskjellen? De har våpen hjemme i Canda også, er det bare fordi Canadiere er snillere? Kanskje media har noe å si her også, de sier ikke at dommedagen er nær hver eneste dag, så de skremmer ikke befolkningen unødvendig.

Er vi en nasjon av våpenidioter, eller er vi bare idioter?”. Begynner Moore sin dokumentar med. Om jeg fant ut det svaret, er jeg neimen meg ikke sikker på.

De tre små griser

Vi tenkte å lage en animasjonsfilm fordi vi ville sprite opp det gamle eventyret. For å få en mer moderne vri, gjorde vi grisene til stereotyper vi kan kjenne igjen i dagens samfunn. Dette kommer også fram i språket vi har valgt å bruke, med slanguttrykk som "da-ah" og "yo", og kroppsspråk som "careface" og "peace". Dette er fordi animasjonsfilm er et relativt nytt medium, og vi fant det dermed passende å også gjøre eventyret nyere.

For å lage filmen, skreiv vi først et manus som vi deretter spilte inn på PC. Deretter tegna vi bildene i programmet Paint Shop Pro, for så å sette dem etter hverandre i rask rekkefølge og legge til lyden i Windows Movie Maker. Vi brukte fire dager på å tegne, fra vi stod opp til vi la oss, faktisk, så det gikk med en del timer. Det var altså tegninga som tok lang tid, men vi brukte også litt tid på skolen til å planlegge det hele, lage manus og spille inn lyd.

Det var egentlig ikke så veldig vanskelig å lage filmen. Det var mer det at det tok så lang tid. For å lage en film på to og et halvt minutt, brukte vi over 50 timer, så det var jo et tålmodighetsarbeid. Vi diskuterte lenge for å finne ut hvilke personligheter grisene skulle ha og hva vi skulle gjøre for å få fram dette ved hjelp av klesstil, språk og framstilling. Målgruppa er ungdom på vår egen alder og litt eldre. Vi bruker jo ord vi bruker i dagligtalen og henter eksempler fra hverdagen. Små barn ville kanskje ikke ha skjønt den type humor vi bruker fordi vi bruker virkemidler som ironi og intertekstualitet, for eksempel at ulven har Ivar Aasen-genser. Dette gjorde vi fordi eventyret egentlig er ganske kjedelig når man er såpass store som oss. Det er morsommere å få det i en freshere, tøffere og mer humoristisk versjon.

Kristine & Stine
Vi er veldig fornøyde med resultatet<3>

Facebook

- Jeg er vel innom facebook fire ganger i uken, men dette kommer an på. Hvis jeg sitter alene hjemme og kjeder meg veldig, sitter jeg på facebook og ser på bilder siden dette er underholdene.
- Profilen min er åpen for alle, jeg har ikke mye informasjon ute om meg selv, og det er vanskelig å fremstille seg selv der, eneste er vel gjennom bilder, synes jeg har et greit syn på meg selv. Opplysningene er hva jeg heter og hvem jeg er sammen med. Også hva jeg er på jakt etter hvis vi tenker på venner, kjæreste.
- Jeg har 166 venner, og alle er like interessante. Mange der jeg ikke helt kjenner så godt som andre osv.
- Bruker Facebook til å slå i hjel tid og se på bilder. Lurt også hvis du lurer på bursdagerJ Er langt ut 50 bilder av, synes at disse ikke er noe farlige og jeg kunne gjerne visst dem til bestemor. Alt fra 8 klasse til fest, akedag og andre små ting.
- Jeg har tydligvis hotness, tror det er det eneste jeg har;P
- Serr, jeg aner ikke hva som er ut og inn:S
- Hvis folk legger ut bilder av deg som du ikke vil at andre skal se.
- Hmm.. vet ikke om det finnes noen regler jeg:S
- Jeg er ingen av dem, mest av de som holder kontakt.
- HAHA, har en å kommentere, bache, hun er sikkert alle sammen. Avhengig
- Ja, er det.. liker ikke hvis folk plutselig skulle stjele identiteten min:S