Merkebarn

Jeg tror at media har all skylden. I dagens samfunn er det viktig å være ung og se veldig bra ut. Det er mange kjendiser som har blitt skrevet om i bladene angående fødsel og andre vesentlige ting. Mange kjendis mødre føler et press når det gjelder å miste kilo etter fødselen, men uansett hva de gjør så blir de skrevet om. "Se på Jolie har ikke slanket seg en smule siden fødselen, hva er det hun tenker med?" eller så har vi denne varianten: " Jolie har slanket bort alle kiloene etter fødselen, har hun glemt sin nyfødte datter og har hun operert bort alt? Eller har hun kanskje godt på en skikkelig diet kur?" Altså, uansett hva de gjør så blir de skrevet om. Men mediene kan også skrive positvt om dem, at det er bra at de fjernet alle de overflødige kiloene før fødselen, at de holder på sin hærskare av fans verden rundt. Egentlig så handler alt om at man skal være perfekt hele tiden.
Tanken på at Brad Pitt er så gammelt synes jeg ikke virker så veldig rart, det er jo mange som velger å få barn litt senere enn alle andre.
I disse dager er det veldig viktig å se bra ut, når du har greid å slanke bort alle kiloene så ser folk opp til deg på en måte tror nå jeg. Hvertfall de som er helt gale etter kjendiser. Det stjernene viser er jo at de har penger i masse! De lever på en måte "the american dream". Som jeg nevnte oppi teksten, så skal alt være perfekt, altså selv dine barn skal kles i dyre merker og se søte og nydlig ut. Men samtidig skal de vise at de tenker fremdeles på de fattige, så de kjøper klær som er brukt. En merkelig mote spør du nå meg, men det kan vel hende man finner mye fint.
Alt i alt, tror jeg det er medias skyld, for høye forventning til å være en god mor og far.

Jakten på lykke

Det skiller ingen ting synes nå vi. Det eneste som skiller er at mange av dagens immigranter flykter fra sine land pga grunn av krig og elendighet. Mens før var de jo sikkert ikke tvungne til å reise fra landet. Dagens immigranter jakter etter lykke fordi de vil, og må. Men ikke på samme måte som før, akkurat som vi nordmenn gjorde for 100 år siden. Forholdene var dårlige for mange, de ville til et bedre sted, til nye muligheter for seg og sine. Det er dette immigranter fra Vesten vil i dag. Artikkelen fra Dagbladet skriver om dette. Dårlige forhold, lite mat og penger. Barna måtte kutte ut skolegang siden de må tjene penger til sin familie.

"Ja, mange av dem jakter på et bedre liv i Vesten. Ingen tvil om det. Men det samme gjorde hundretusener av nordmenn som emigrerte til USA for 100 år siden. Vi må ikke glemme vår egen historie".

Kristine og Stine

Sammendrag av tekst

Menn og kvinner blir delt for å opprettholde kjønssegregering. Spesielt i muslimske land. Graden av segregeringen varierer fra hvor du kommer fra, noen er veldig religiøse mens andre ikke er det. På skolen kan ikke gutter og jenter jobbe sammen siden foreldrene er imot det. Dette kan gå utpver skolegangen, siden fleste parten av jentene er flittige, guttene er bråkete. Kvinner og menn er også adskiltnår det gjelder bryllup og fester. De sitter kanskje i hvert sitt hus, eller i enden av huset.
Kvinnene må dekke seg til så de ikke frister andre menn enn sin ektemann. Det finnes flest mannlige leger, noe som skaper trøbbel for kvinner siden de vil helts ha en kvinnelig lege. Dette kan også skje begge veier.
Muslimske land er hierarteiske, og de ulike kjønnene "er sjefen" i ulike sammenhenger. De som er eldre enn deg, skal respekteres, og eldre familiemedlemmer omtales med titler, ikke fornavn.
Hos yngre generasjons innvandrere er ikke skille mellom mann og kvinne, unge og gamle, like stort. De blir påvirket av vestlige holdninger fordi mange er født her.
Det er vanligere nå enn før at menn fra innvandrer bakgrunn, selv om de står i fare for tradisjonelt å bli stempler som svake.
Ofte blir barn tolker og støtter for foreldre som ikke er så intergrert.
Før tok man vare på de eldre og hadde de boende hjemme hos seg, nå sitter de alene på gamle hjem, Det er fire årsaker til at generasjoner bor hver for seg.

5 spørsmål til teksten:
- Hva er kjønnssegregering?
- Hva er de fire årsakene til at generasjonene ikke bor sammen?
- Hva er problemet til kvinner når det er mannlige leger?
- Hva slags problemer kan kjønnssegregering få?
- På hvilken måte har yngre innvandrere forskjellige holdninger enn sine foreldre?

The beautiful country

Filmen handler om Binh som er født i Vietnam, men han har en Amerikansk far. I Vietnam er dette en skam, og han blir behandlet dårlig av tanten og familien. Et ønske er å treffe faren som forlot han og moren for lenge siden, noe som resulterer i en farefull ferd til Amerika.

Mangel på kommunikasjon er stor. Uansett for Binh går blir han sett ned på, og behandlet dårlig. I sin familie må han gjøre alt "dritt" arbeidet, og han får aldri lov til å være med på noen ting. Når han finner moren sin i byen og får en jobb, blir han også trakasert med tanke på at moren blir seksuelt trakasert på jobb. De blir sett på som hunder, ikke løfte blikket opp på de rike. Når den rike fruen i huset dør ved et uhel flykter Binh til Malaysia. Her blir han satt i en flykninger lei, hvor de må jobbe får å betale seg ut. Her blir han kjent med Ling, en person som kommer til å bety mye for ham på reisen. Når det skjer ett opprør bandt fangene, rømmer de med båt over havet. Her en kommunikasjonen mellom mannskapet og selgerne vrien. Og det ender med at kapteinen skyter en av sine kollegaer når det blir uenigheter om hvor mye mat de skal ha. Nede i båten der hvor alle flyktningene sitter er det dårlig kommunikasjon. Her handler alt om å vinne mat til seg selv. Broren til Binh blir syk og dør av mangel på mat og vann. Når de endelig kommer til Amerika for Binh seg jobb på et kjøkken, hvor han skal tydligvis betale gjeld til de som har fått han til Amerika. Ling jobber som prostituert, noe som Binh misliker. Han har jo følelser for henne. De kommer i krangle når han innser at hun ikke har de samme følelsene for ham, men får en amerikansk mann som kan ta vare på henne. Ling vil ha en god og sikker fremtid med en mann som har penger. Jeg er sikker på at hele livet hennes har vært å selge seg selv for å få nok penger, og endelig har hun en fremtid som ikke innebærer dette. Binh på sin side blir lei seg og sint, og han stikker for å finne faren sin. Han finner ut hvor han skal ha bodd før og prøver å snakke med den andre konen hans. Enda et tegn på kommunikasjon feil, hun blir redd og tilkaller politi fordi han aldri forlater eiendommen hennes. Etter hvert sier hun hvor han antagelig skal være, og ditt reiser han. Et forlat og øde sted mitt i ingenmannsland. Her finner han faren sin som viser seg å være blind. Etter hvert som de får kontakt innser faren at dette er sønnen hans. Han forteller at han jobbet og det ble en eksplosjon som gjorde han blind, og plutselig var han på et sykehus i Maryland. Binh spør hvorfor han aldri reiste tilbake, faren svarer at han tenkte: siden jeg forlot henne med en barn, trengte hun ikke å ta vare på en blind mann. Den siste scenen vi ser er at far og sønn sitter og spøker mens Binh klipper håret hans.

Youtube om 67 år

Hvis jeg lever om 67 år, da har jeg rukket og bli en gammel dame på 85 år. Om det finnes youtube om 85 år, ville jeg nok ha sett: på gamle bilder fra min tid om alt og alle. Hørt på musikken som jeg liker, somm trance, R&B, rock og alt det jeg elsker å høre på:) Hadde også vært morsomt å se musikkvideone fra min tid som ung. F.eks fra Pink, Madcon og mange mange flere. Det jeg også synes er veldig rart er hvordan musikken har forandret seg, tenk at jeg som 85 åring sitter og digger Eminem. (ler) Bestemoren min hører ikke på sånn musikk, er litt mer Abba(som jeg faktisk kan høre på, etter landeplagefilmen "mamma mia"). Kanskje hun har en bra samling av vikingarna. Det jeg også ville sett var store begivenheter som hadde blitt tatt opp, noe i OL eller noe stort som skjedde i Norge. Dette kan vi jo også gjøre den dag i dag:):D

Hvordan youtube kan brukes mellom forskjellige generasjoner, er vel at de gamle ser at nettet ikke er en farlig ting som biter hvis du prøver. De kan også se at det er ungdommer som har de samme idolene som de hadde får mange mange år siden. En annen ting er jo at de har filmet filmer på nytt, i bedre versjon, som f.eks King Kong. Jeg som gammel vil jo helst se de nyere filmene, siden de filmene som er eldre er så dårlige. De som er gamle i dag vil nok kanskje se de gamle filmene, siden dette er klassikere. James Bond er det vel mange eldre damer som liker:) en kjekk og staut kar som ikke ble drept i alle de umulige oppdragene han var ute på. I dag er James Bond byttet skuespillere 5-6 ganger. I min tid er Bond laget litt mer sårbar enn i de gamle filmene.

På youtube kan man også legge ut gamle episoder som f.eks "husker du" og mange andre. For oss unge i dag har de lagt ut løvebakken og raske menn for å nevne noen. Youtube kan brukes til så mangt:)

Et år med kultur og kommunikasjon

Dette året har jeg lært utrolig mye, om kulturelle forskjeller, andre kulturer, språk og hvordan det er å lære et fremmedspråk. Hvordan man kan ta hensyn til andre kulturer og hvordan man lager og bruker en blogg. Masse av dette hadde vi jo i bevistheten fra før av, men jeg må si at jeg har lært adskillig mye mer!
Timene synes jeg har vært supre, vi har alltid opplegg og læreren er alltid forbredt til timen. Dette gjør at vi lærer mye mer, og vi blir selv engasjerte. Ikke alle selvfølgelig, hvor mange ganger har vi ikke hørt: "gå ut av facebook"! med stavanger dialekt;P Noe av det morsomste jeg har drevet med er å lage en egen blogg, noe som jeg synes er morsomt. Andre kan se det du skriver og du kan få synspunkter. Vi viser frem hva vi lager, enn å lagre det i dokumenter og glemme det. Oppgavene vi har fått har vært varierte, tolke musikk video, lage et eget eventyr, anmeldelse av filmer, presentasjoner, beskrive et nettsted og lage et bilde som var oss.
Det eneste som kunne vært annerledes er at det kunne vært en bok i faget, så vi slapp å lese boken fra internett og at vi slapp alle de løse arkene vi har fått gjennom hele året.

På et år har jeg lært mye, og masse av dette vil jeg få bruk for senere i livet.

Skilpadder kan fly

Skilpadder kan fly er en veldig sterk film. Filmen tar for seg barn som lever i Irak og selger livsfarlige miner som eneste fortjeneste. Mange har mistet armer eller bein. Det er en gutt og en liten familie som vi følger, en gutt kalt Satelitt (soran) som tar vare på barna og prøver å gi dem et bedre sted å være. Han forelsker seg i en jente ved navn Agrin, hun har en bror og en sønn. Sønnen hennes er blind og hun føler ikke noe morskjærlighet for han. Hun vil ikke ha en løsunge som hun kaller ham, han er et resualtat av voldtekt. Hver gang hun ser på sønnen sin tenker hun nok tilbake på det traumastiske som skjedde med henne. Jeg tror også at hun var velstående før hun ble en flyktning. På filmen ser vi at hun går i rød kjole når Irakiske soldtater plyndrer byen.
Oppe i alle følelsene hennes er det broren som holder henne nede. Han mener at hun ikke kan oppføre seg så slem mot hennes egen unge. Agrin setter sønnen sin ut og binder han fast i et tre, så hun kan forlate byen uten ham.

Soran synes jeg er veldig arrogant og jeg blir egentlig litt sint når jeg ser på filmen. Jeg synes at språket er veldig masete og dette gjør at jeg blir veldig sliten. Soran synes nok at han er en frelser for barna i landsbyen, og de venter bare på når Amerika skal gå i krig med Irak. Når han måter Hengov broren til Agrin sier Hengov at krigen starter. Og alle menneskene i landsbyen løper opp på Åsen. Dette viser seg å være sant. Soran har ansvar for å sende barn så de kan hjelpe folk med å plukke opp miner, en dag når de lager en vollgrav kommer en unge og sier at den blinde gutten er funnet i et mineområde. Soran og alle de andre barna løper for å redde han, og Soran blir skadet når en av minene sprenger og ødelegger foten hans. To av hjelperne hans kommer til Soran når han ligger i en tanks og venter på legen. De sier at Hengov sier at: alt er over. Dette betyr at krigen er slutt.

Agrin får sønnen sin tilbake og hun tar og løfter han opp og forsvinner ut av teltet. Hengov ligger og sover og han får en drøm der hvor han ser at Agrin har festet sønnen til en stein og hiver han uti i vannet. Hengov bråvåkner og løper gråtende opp til vannet og ser at nevø ligger død på bunnen av vannet. Det filmen ender med er at vi ser Soran står med krykker og ser på de Amerikanske soldtatende som løper forbi og en av vennene hans kommer og sier: Hengov har sagt noe igjen. Krigen varer i 275 dager.

Filmen var vanskelig å se på, siden jeg synes så synd på dem, men allikvel kan jeg ikke sette meg inn i situasjonen. Det er så uvirkelig. Oppi alt synes jeg mest synd på Agrin, tenk å bli voldtatt og få en unge som resultat av den. Jeg forstår han ut ikke vil ha noe med ungen å gjøre, men å drepe sønnen sin synes jeg var litt rart.